Nokon samler på smykker, andre samler på frimerker - eg samler på glass. Før var det helst Canon L optikk, men nå er det den evige jakten etter det perfekte objektivet til Sony FS 5.

Til neste år rundar enkeltmannsforetaket mitt Hveem Media heile 10 år. Hurra, hurra! Mange tenker jo at det må vera ein drøm å drive som sjølvstendig, ta fri når du vil, bestemme alt sjølv osv. Men er det eigentleg sånn?

Veit ikkje om det er som har misforstått eller om det er kunden/markedet. Saken er den at eg synest det er 1000 gongar lettare å tjene penger på fotografi i forhold til design – til trass for at eg har ein master i design og er sjølvlært i foto. Kvifor er det slik?

Kom over ein interessant artikkel om biletet sitt angrep på teksten, skrive av Pål Veiden (f. 1958), dr.polit og førsteamanuensis i sosiologi ved Høyskolen i Oslo.

Ein stor del av studiet på Høgskulen i Gjøvik gjekk ut på å skrive essay om designrelaterte temaer. Her er ei samling av alle essay i emna fotografihistorie, informasjonsgrafikk, typografihistorie, designhistorie og mediehistrie og tekstteori.

Skriv et fortellende resymé av boka The Evalution of Useful Things av Henry Petroski

Skriv et fortellende resymé av boka What designers know av Bryan Lawson

The Visual Display of Quantitative Information av Edward Tufte vekte stor merksemd då den vart utgjeve i 1983 – både av positiv og negativ karakter. Forfattaren Edward Tufte har skrive, utforma og sjølvpublisert følgjande tre bøker om informasjonsgrafikk: The Visual Display of Quantitative Information (1983), Envisioning Information (1990), Visual Explanations (1997). Me skal i dette essayet sjå nærare på den første boka han ga ut: The Visual Display of Quantitative Information.

Utvikling og design av skjema dreier seg om noko mer enn grafisk blankett-konkstruksjon og tekniske løsninger tilpassa vår digitale tidsalder. Kva meines med dette utsagnet?

Gjør en evaluering av brukskvaliteten ved et kommersielt nettsted.

Skrive i forbindelse med faget «Ergonomi i digitale medier».

"Fotografiet har en uttrykks- og en avtrykks-side." Drøft påstanden med utgangspunkt i en analyse av A.B.Wilses: Jætergutten, 1903 (Erlandsen 2000 s. 229) og bilde 7.5 (Wells 1997 s.317) eller andre bilder du finner relevante.

Me har i denne laboppgåva blitt kjent med ICC-baserte color management-prinsipper dvs. generering av input-, display- og outputprofiler. Me genererte utstyrsprofilar og implementerte dei mot utstyrseiningar, og simulerte avistrykk på eit digitalt printsystem. I tillegg lærte me å vurdere eit proof-resultat basert på beregning av E*ab. Vidare i denne rapporten vil eg redegjør for ulike prinsipp og innan fargestyring og til slutt drøfte moglege innverknadar på det som angår fargestyring.

Fotografen sitt arbeid i mediebilete er å framstille fotografi ved hjelp av lys. Ein fotograf må kunne fargelære, behandle lys og skygge, og kunne planlegge budskap og uttrykk i bilete. Problemet, eller «utfordringa» – som det så fint heiter, dukkar opp når fotografen vert pressa til å ta bilete som andre ynskjer å ha, og som ein nødvendigvis ikkje brenn for. I mange tilfelle må fotografen «selja sjela si», for å overleve. Dette fordi medie-Norge er ein såpass liten «institusjon» der det ikkje er det store rommet for å overleve av å produsere uavhengige fotografi. Fotografi som ein lagar av eiget ynskje, fotografi ein brenn for.

Vel og beskriv et tradisjonelt medium med hovudvekt på mediet sitt kjenneteikn og utvi- klingstrekk. Gå deretter inn i dei utfordringane dette mediet har møtt gjennom aukande konvergens.

Mi verd er ikkje lik di verd. Sjølv om me lever i ei og same verd, finnes det 5 milliardar ulike tolkingar av verda. Mitt synsinntrykk vert tolka annleis enn ditt synsinntrykk. Me skal i dette essayet sjå nærare på denne tolkinga me mennekse lagar oss. Kva er forholdet mellom tolkinga og sanninga? Kvifor tolkar me det same fotografiet ulikt? Og kva er eigentleg sanninga i fotografiet?

Gjør rede for fenomenet ”brukerskapte digitale tekster” og reflekter over ulike typer konsekvenser dette fenomenet og disse tekstene kan få for publiseringen.

Grei ut om ulike teoriar og synspunkt gjennom historia om korleis versalane i antikvaskrifta har blitt til ­- eller bør konstrueras.

Grei ut om typografien i mellomkrigstida. Kva var det som karakteriserte mellom-krigstida si modernistiske «nye typografi», og kva representerte den eit brot med? I kva grad representerte den eit heilhetleg fenomen, og i kva grad ikkje? I kva sosial, teknologisk og stilhistorisk kontekst oppstod den?